Tjomsen's verden

Ny blogg/hjemmeside!!!

2005-11-12T03:13:00.000+01:00

Hei trofaste WebMon brukere, og andre besøkende!
nå har jeg etter en del om og men og arbeid designet min egen hjemmeside/blogg fra bunnen av! Det kan sies å være det mer lærerike jeg har gjort så langt på NTNU...
Målet mitt nå er å skifte mitt skribentfokus vekk fra matjoms.blogspot.com til Mathias @ studweb @ NTNU

Det å ha en egen sider er ikke bare mer inspirerende, men legger også tilrette for å lage ting slik jeg vi ha det.
Siden har ennnå mange forbedringspotensialer, men funksjonsmessig og designmessig er den godt igang, med eget innhold allerede!!!! Gamle blog-artikler vil bli flyttet snart.

Jeg ønsker at siden min skal være kreativ. Punktum. Derfor brukte jeg noen dager ekstra på å lage et brukersystem hvor hver og enkelt av dere kan bli tildelt et passord og brukernavn og legge til og styre deres egne artikler på siden. Så langt er dette fokusert på "hobby" seksjonen, som kommer til å bli utvidet (ideer mottas med takk). Har du en stil liggende hjemme, eller er du en freelance skribentspire eller kåsist, eller har du en flott vits på lager: ta kontakt! Så kan vi samle litt interresant stoff på en plass! Det fins så klart ingen krav til noenting som helst...:)

Hadde vært kjekt å fått besøk på siden hvertfall, så skal jeg prøve å holde den mer oppdatert en bloggen har vært(faktisk!).

Kommer forøvrig hjem 25 eller noe sånt. Torsdagen før første helgen i advent. Håper mange av dere Stavangervenner er hjemme da, og gleder meg supermye til å treffe dere! Snakkes!

Jeg blir samboer!!!

2005-11-02T11:49:00.000+01:00

JeSS! endelig har jeg turt og ta skrittet. Etter at Kjetil tok det for meg.
Til høsten skal eg og Ole bruke tiden vår i en ny fantastisk leilighet
(som vi har nesten et år på oss te å finne). Alene. Dette kommer som
en flott bivirkning av at nå offisielt kan sei "man down" om kjetil.
Fra høsten av kommer han til å joine sin motpart i en evig krangel
til døden dem skiller. Mer info om det her .

All gratulasjon eg kan gi den neste uken, går til dere:)!!!

Trøstegaver mottas med takk til Tistelveien 16, 7033 Trondheim.
Siden det er vemodig at en bestevenn forlater meg for en(ei) annen!

Fugleinfluensa oppdaget i Trondheim

2005-10-25T16:27:00.000+02:00

Jepp, you heard me.

Ole is down! Og jeg er i fritt fall.

Foreløpige symptomer:
- fuglelike spasmer. Gjevnlig
- hosting.
- influensa.
- innskrumping av indre organer og hjerne.
- ikke trang til å trene.
- Ole Magnus
- latter framskyndt av friends. og slankekrigen.
- -2 grader og kuling virker kaldt.
- oppgradert soveevne.
- degradert leseevne.
- aggresjon
- trang etter kjønnshårskjerf (gjelder kun Mathias).
- ex.phil blir kjedelig.

Denne listen antyder jo ikke fullt så ovveraskende at Reidun allerede er smittet. Og listen er ikke en gang komplett.

Men først litt historie:
August 1912 utløste skuddet i sarajevo første verdenskrig.

I helgen var eg i Mesnali!!! Ikke akkura den første gangen, men denne ble litt spesiell for meg. Jeg fikk være med på årets første snø!!! (for meg hvertfall). -8 grader! Det var så herlig at eg sprang rundt i t-skjorte så lenge at eg pådro meg fugleinfluensa. Heldigvis fikk Ole fugleinfluensaen før meg, vilket gir meg noen å måle meg selv med. Men i og med at ole fikk influensaen på vei ut på toalettet, i vår iskalde gang, har han ikke mye han sko sagt. God bedring Ole!

Månedens ilder - September

2005-10-09T21:25:00.000+02:00

Ja, da var månedens "ilder-moment" definitivt klargjort.

Ilder-moment august kommer forresten snart.

Som Adm. styreleder i Norsk Ilderlaug (NIL), har tiden kommet for å begynne å undervise menneskeheten. Denne sidens formål kommer til å forbli å kåre månedens ilder, med medfølgende kommentarer fra ekspertpanelet.

Kommentering av medias mange misslykkede/misforståtte forsøk på å reprodusere, skape og produsere ildermoments er NILs Adm. vise-vara-kasserer Petter Lorentzenz jobb. For eksempler på dårlig ildring(bilde) kan du lese mer her (takk til Petter for kyndig fotoanalyse).

Nå, tilbake til bildet. Det første man legger merke til er blikket. Vide, åpne, morderiske og kalde øyne. Ikke noe blunking her, nei. Ingen frykt. Neste konkrete blinkskudd er hånden. Den ikke bare imiterer; den er ilderens klør. Definert, sterk og aggressiv i dette tilfellet. Men kronen på verket i dette tilfellet er samtidig hele ildringens grunnmur. Holdningen. Så anspent og brutal, rett og slett ildrig. Men akk, så kaldt! Dette er ikke et blikk du vil møte på Karl Johan. Merk forresten det hjemmelagde lepardskinndynetrekket.

More to come...

Trondheim i godt og vondt 2

2005-09-13T22:26:00.000+02:00

I forrige uke begynte visst høsten i Tronheim. Det vil si: Etter en måned med null sol begynte visst høsten i Trondheim. Dette merket jeg en dag da jeg åpnet døren min og møtte en vegg med vann. I forhold til de siste ukers hendelser rundt Katrina da hun traff New Orleans, som viste styrker av flau vind med bris i kastene, kaltes denne orkanen "big mamma, schjø." Med vindstyrker av orkan^2^2 noe jeg vet fordi jeg går matte og fysikk på NTNU, nemlig. Visste dere forresten at 355/113 er en veldig nøyaktig approksimering av pi? - ring meg dersom du er usikker på noen av de neste 67 desimalplassene. For å si det sånn, tok det meg fem svømmetak før jeg oppdaget at vannmassen var regn, og ikke en urolig Trondheimsfjord, 80m over sine normale grenser. Dette skjedde forresten dagen før jeg kjøpte regnbukse. Trondheimsfjorden var forresten allikevel på ville veier. Det merket jeg kjapt da jeg humpet på min trippelpunkterte Merida nedover oppkjørselen ut i det som virket som en ufarlig pytt. Dette skjedde forresten dagen før jeg kjøpte en skikkelig frontskjerm til sykkelen. Pytten var frikkin-huge. Pent installert med flere lochness monstere, flytebrygger, og flere andre syklister. Temperaturen var forresten -63.4 (-100.32 i effektiv temperatur, medregnet regn og vind), noe jeg ikke hadde merket i forbifarten. Shorts var visst litt optimistisk. Da jeg få, våte minutter senere splashet inn på NTNU var det med skrekk og gru at jeg oppdaget at oppvarmingsannlegget må ha slått feil. Shortsen ble aldri tørr. Det gjorde forsåvidt ikke Ex.Phil boka heller, men det gjør hvertfall ikke noe.

Jeg er med andre ord nokså groggy, for ikke å si delvis forkjølet.

Høsten er på vei, folkens, og med sesongens første maks. temperatur under 10 grader betyr det stor forandring for meg, personlig. Shortsene må nå pakkes vekk fra hverdagshyllene, og overføres til "tilfeldig treningstøy" hyllene. Så får vi vente med spenning de få månedene til våren da termometeret igjen kryper over 10 grader på målestokkene:)

Miss you guys!
-Mathmaister

Trondheim i godt og vondt 1

2005-09-13T22:06:00.000+02:00

En rask oppdatering siden siste post innebærer at jeg begynner å kjenne en nokså Petter-aktig følelse av frustrasjon over de allmenne forstoppelsessymptomene i IT-supportbransjen. Min datamaskin er fortsatt til "reperasjon" på Akerhus skysstasjon, en adresse som for øvrig blir omadressert via Mnghgeblko, en liten landsby ca 300 mil opp Kongoelven, før den blir sendt i k-post via uthulet trestammekanoer ned elven og over havet i tilfeldig retning og hastighet, basert på fiskelykken til den halvt svenske, halvt kongolesiske fiskermannen ved padleåren. Om mulig holder golfstrømmen, som står for mesteparten av den halvt svenske, halvt kongolesiske fiskermannens fremdrift, i tilleg på og stoppe. Forhåpentlig kommer fiskermannen til Norge før april, slik at Acer Computer Norway AS(S) kan innse at pcen de solgte meg var et vrak, og sende meg en ny en. Denne gangen via et selskap kalt "Sherpa AS -- ´we carry by foot´", som for syns skyld, legger alle "transportettapper" via Mt. Everest, slik at jeg om mulig kan ha en kuldeskadet datamaskin før masteroppgaven min våren 2010.

trondheim

2005-08-19T13:50:00.000+02:00

ok!Harforrestenetliteproblemmedmellomromstasten.
Jegskalringeteaceridag.Garantisaksikkert.Men!
Nåkanegikkeventelengerføregskrivehvertfallen
litenblogpost.Harslåttmegnedmedminetobestiser,
OleogKjetilienflottkjellerleilighetikkesålangtfraNTNU.
Vihardetkjempebrasammen,ogspisermassegrønnsaker
(pågrandiosaen).Harfaktiskgåttpåskolensidenmandag,
ogbegynneråfåenfølelseavvhordandetherkanbli...
(drid,stressoghardt).Forøvrigtroregategkanlikeåvære
student.Nestenbarenørder.Kunnørderfaktisk.
Ogalledesomikkeerdet,forsvinneriløpetavmåneden
(ellerkommerfrasunnmøre).Håperåfåordenpåtastaturet
innennoenfådager:)Snakkesdå.
Savnerdereendelvettdere!

Gøy på jobb. Oppskrift.

2005-06-29T18:47:00.000+02:00

Dagens oppskrift: Bobleplast i plastpresså.

Som mange av dere kanskje vet jobber jeg i 100% sesongstilling i Diplom-Is. Der bruker jeg opp til syv timer daglig i -27 grader med høy luftfuktighet. Når man bruker så mye tid i -27 grader, skjer ting med deg:

Gøy aktivitet nr 1.

Ingredienser:

1 ca. full plastpresse
Store mengder bobleplast (upoppet)
Stor radius til nærmeste sjef

Gjør slik:
Stapp store mengder bobleplast (upoppet) i 1 ca. full plastpresse. Pass så på at du har stor radius til nærmeste sjef. Kjør så presså. Lytt.

Gøy(ere) aktivitet nr.2

Ingredienser:
1 nokså full PAPP-presse
1 papp plate
Store mengder bobleplast (upoppet)
VELDIG stor radius til nærmeste sjef
God tid til å rydde opp

Gjør slik:
Stapp store mengder bobleplast (upoppet) i 1 nokså full papp-presse. Sjekk at du har VELDIG stor radius til nærmeste sjef, eller andre sure ansatte. Legg 1 papp plate oppå bobleplasten. Kjør presse. Lytt. Le. Rydd alle de små og store bitene ex-boblebplast vekk fra papp presså.

Gjenta ca. ukentlig.

Det vanskelige andre innlegget!

2005-06-27T17:44:00.000+02:00

Har vært en del vekke siden sist eg skreiv, både fysisk og mentalt, men nå er det på tide å presentere for verden MANNhelgen min:

Av alle personer å drasse på på en fjelltur, valgte eg Ole Magnus. "Ja ja" tenker dere vel nå, og det forstår eg vel; det er ikke hver dag man ser Ole Magnus utenfor det trygge hjemmets fire vegger, desto mindre sannsynlig er det vel å se han i fult firsprang oppover fjellsidene med en medium-well pakka sekk! Nå viste det seg snart at firsprangene intraff i sammenheng med hallusinasjoner hvor store, ferske grovbrødskiver med brunost hoppet fram mellom trærne, men nå skal eg ikke hoppe for langt fram...

På min siste eskursjon drassa eg på Petter. Det vil si; han drassa vel mest på seg selv, akkurat som meg. Me drassa oss opp brattsia på lifjell, etter å ha forsert en gandsfjord fylt med dønninger på størrelse med byhaugen i ekte "min båt er så liten..." stil. På toppen var den eneste nedturen at det var mange fjell i det fjerne me ikke kom til å overvinne på den korte helgen vår. Dermed var rammene for en heilt vill topptur i sandnes-hommersåk området satt, og Ole Magnus ble den (veldig u-)heldige.

Me satt av gårde seint fredag ettermiddag med godt humør og greit vær fra parkeringsplassen bak dalsnuten. Derfra greide me å følge turistforeningens løyper i en hel halvtime te kubbetjønn før me innså at eneste mandige løsning var å sette våre egne mål og tråkke våre egne tråkk. Ikke noe "ferdilagte gjerninger" her i huset nei. Det første og beste fjellet i himmelretningen nord-øst (ca. dit me ville) ble utvalgt, Lutsifjell, hvor me fant en manndig fjellhylle, med akkuratt plass til teltet og oss, panoramautsikt utover jæren i sør og nordre frafjordsheiene i nordvest, og et mandig stup på ti femten meter som vår nærmeste nabo. Det at me måtte gå tre hundre høydemetere og flere kilometer hver vei for å få oss vann til kveldsmaten, det nevner eg ikke, men det ble god potetmos med tungvektsjoikakaker etter et fåtall minutter ivrig hissing fra primusen.

Neste morgen, nokså nøyaktig kl tolv, da solen passerte bjerkreimssenderen i sør var me atter på vei mot ukjente nære og fjerne topper. Bjørndalsfjellet med ett par smådulter på veien var neste på programmet. Derfra nøt me utsikten så langt me ville i alle himmelretninger, og drakk oss tom for vann. Me fulgte småtoppene mot nord, før me karret oss igjennom diverse kratt og uhimmelse buskvekster ned de bratte bakkene mot Hogstad*-.

Ole Magnus hang godt med, til tross for at han led av varmesvinginger på et nivå kun overgått av kvinner seint i førtiårsalderen.

Noen kjekke og ellers nokså kjedelige bønder lot oss fylle vann før me fortsatte opp de bratte bakkene mot Storaberget, hvor det var Ole Magnus begynte og lide. Det begynte forsåvidt litt tideligere da eg meddelte at eg hadde "glømt" sjokoladen, og at eg ikke hadde noen planer om noe måltid mellom frokost og middag. Men grøten varte som vanlig lenge nok, selv om Ole Magnus' mage ikke var vant til den typen "tortur". Ole Magnus delte ærlig at han blei kraftig irritabel av å være sulten. Eg greide for øvrig å la være å meddele at det hadde eg merka for lenge siden. Det var mot slutten av de drøyt 300 høydemeterene opp til to småvann som Tyskerene tappet for drikkevann under krigen at "brunost-skivene" begynte å hoppe å sprette. Sprettende brunostskiver og rennende melkesyre er ikke bra kombinasjon. Hvertfall ikke for Ole Magnus. Uttrykket på fjeset hans var surrealistisk. Rett og slett fascinerende. Me nøya oss med litt sukker og noen planter før me gikk de siste få meterene fram til innsjøen hvor vi fant enda en flott leirplass i le fra den til tider sterke vinden midt i et lite skogholdt. Tomatsuppe med potetmosreste ble ny favoritt for Ole Magnus, ettersom at småsteinene han gnagde på hadde "gått tom for smak". Etter middag ble det andre boller, og det var to "gode" gutter som gikk en liten ettermiddagstur uten sekk i næromgivelsene før me la oss i halv ni tiden.

Halv ni var me atter en gang til fots, men denne gang uten ryggsekkene. Rett sør for oss lå det majestetiske Storaberget og glinset i morgensolen som sa hei igjennom det lette skydekket med gjevne mellomrom. Fra toppen kunne øynene og sansene våre trekke inn en utsikt man knapt får maken til i rogaland uten å bruke helikopter.

Denne dagen spiste forsåvidt Ole Magnus nærmere et kilo ferdig havregrøt, og eg likedann, men allikevel greide den lille spirrevippen å bli sulten igjen. Denne gangen intraff det overnevnte heldigvis ikke før vi var innen rekkevide til å svinge ned til venstre mot hommersåk rett før sandvann. Suppe på kaien var ren nytelse, med gelebein og godt humør. Utenom Ole Magnus, så klart, som synes at sjokolade ville vært bedre. Han kjøpte oss forsåvidt en liten skjokolade, før me satt oss til å vente de tre timene til neste båt. Den båten var full. Så da ventet me like godt en time til på bussen....

Likevel: en noe dypt rystet Ole Magnus, og en gledesstrålende Mathias kom seg trygt hjem fra en fantastisk tur i tide til en god sein middag, og en god myk seng.

Snakkes snart folkens!

Hej:)

2005-06-20T17:38:00.000+02:00

Jada... måtte komme etter eg og:)